mandag 15. oktober 2012

Hagebloggerene deler: Epler!

Har du tenkt over hvor mye godt du kan lage av epler?
Det har MARIA som blogger på ET HAGEPROSJEKT, og i dag deler hun oppskrifter og fremgangsmåter med deg. Nyt!

Alle hager burde ha et frukttre. I de store hagene kan du ha en lund med trær med store kroner en kan ha hengekøye under. Og om hagen er liten så finnes det slanke smarte epletrær som knapt tar plass eller lager skygge. Kanskje dagens post kan gi deg inspirasjon til utvidelse av hagens tresamling?


 _________________ooo000OOO000ooo_________________  

 Epler!


Min fascinasjon for epler startet i 2005 da jeg og min mann kjøpte en kolonihage hvor det stod et lite epletre av typen Ingrid Marie.  Første sesong ble det bare et par epler, og året etter likeså.  Vi forstod at her måtte noe gjøres og etter en rask titt i noen hagebøker satte jeg i gang med å beskjære.  Året etter fikk vi ikke mindre enn 36 kg frukt! En del av de fine eplene lagret vi kaldt og kunne spise helt frem til desember. Da epler med småskader ikke egner seg for lagring satt vi igjen med en god del og etter hvert har vi fått et lite repertoar av oppskrifter på ulike ting vi kan lage med epler. Her er tre av mine favoritter!
Eplemust
Ja, her bruker jeg det svenske ordet eplemust, for det er det jeg er vant med. Ideen er ganske enkel; eplene moses og presses deretter i en presse, og vi tar vare på saften som presses ut. Vi har ingen kvern å mose eplene med så vi vasker, skjærer eplene i biter, tar dem i plastikkposer som vi fryser. Deretter tines de, puttes i en stor bolle og moses. Deretter helles de mosede eplene oppi en eplepresse. (Tips på forhandlere fins hos Anne på Moseplassen, vi kjøpte vår i Sverige.) Saften siler vi en gang før den helles oppi flasker og kanner som går rett i fryseren. NB! ikke fyll flaskene for fulle, da vil de sprekke. Enkelt og morsomt for hele familien! God å drikke som den er, men også god om vinteren som krydret eplegløgg.



Eplekake
Eplekake er også en sikker vinner både rett på bordet og fra fryseren. Nå må det sies at mannen min ikke er glad i eplekake, men denne oppskriften blir til en kake han liker! Så om du ikke liker eplekake kan denne være verdt et forsøk likevel. Blir det likevel galt er kake alltid koselig å gi bort. Jeg bruker alltid fler epler enn det som står i oppskriften og anbefaler det!  Oppskriften fant jeg på kjøkkenet på en tidligere arbeidsplass og er helt utrolig god!
Eplekake i langpanne
400g romtemperert smør
400g sukker
-          Mikses hvitt
4 egg
400g mel
2,5 ts bakepulver
-          Blandes i smås og sukker miksen sakte, litt etter litt. Den ferdige røren legger du i en smurt langpanne.
Du trenger minst 5 epler. Ta av skallet og del i båter. Så putter du båtene i en pose sammen med sukker og kanel og rister godt til de er dekket av blandingen. Så tar du eplebåtene og stikker dem ned i deigen.


Så inn i ovnen på 170 grader i ca. 30 min.

Kaken er god samme dag, er nydelig dagene etter og fin å fryse. Spises slik den er eller med is, krem eller vaniljesaus- nam!
Eplemos
Eplemos har vi laget utallige ganger og vi har erfart at det er best å lage mosen med skall på eplene. Altså; ta ikke av skallet! Her i heimen forholder vi oss løst til oppskrifter, her er vår fremgangsmåte!
1.       Vask og kutt opp eplene i biter og putt dem i en kasserolle (vi tar ikke med kjernen, men det er en smakssak)
2.       Putt i litt vann i bunnen og sett den på svak varme
3.       La det hele bli mykt (dette vil du se tydelig)
4.       Hell den myke massen i en «Food prosessor» (valgfritt, men et must om skallet er på)
5.       Så skal massen tilbake i kasserollen og sukker tilsettes. Her bør man tilsette litt og litt og smake seg frem. Hos oss liker vi den syrlig, iblant tar vi brunt sukker istedenfor hvitt, og noen ganger har vi en kanelstang i. Det er bare å prøve seg frem, litt av en vaniljestang hadde kanskje vært godt oppi?  
Det fine med å bruke skallet på eplet er at eplemosen blir litt mindre «mosete», den får farge fra skallet og ikke minst så er det arbeidsbesparende! Kjedelig å skulle skrelle så mange epler! Ikke minst blir mosen lekker om eplene har rødt skall! Rosa eplemos! Vi bruker å fryse eplemosen og vi spiser den til grøt eller på brødskiven, og bruker den til desserter og kaker.

Epler er noe av det mest spennende jeg vet om; de tilgir det meste av beskjæring så man behøver ikke være proff, de gir frukt til familien og man behøver ikke gjøre mer enn å spise eplene slik de er om man ønsker det.  Det fins utallige epletyper med sine karakteristikker så det er bare å plante det man liker. Min personlige favoritt er Ingrid Marie, men den er ikke så herdig. Jeg er egentlig stor fan av de fleste epletypene som modnes nå i oktober.  



Trærne behøver ikke å bli store heller, de kan klippes og holdes nede i grei høyde eller formes på morsomt vis. En ekstra bonus er at epletreet gir familien mange felles prosjekt; hvilket tre skal vi velge, hvor skal det plantes, graving, beskjæring, høsting, matlaging og kos rundt matbordet.  Håper dette innlegget inspirerer til å ta en ekstra titt i frukt-disken i butikken eller kanskje et epletre får bli med hjem til hagen?

God høst!

Hilsen Maria
(med bloggen Et hageprosjekt)


mandag 20. august 2012

Hagebloggerene deler: Å kaste seg ut på dypt vann og bli en hageblogger

Er du en av de mange som leser hageblogger men ikke har en selv? Da skal du lese dagens innlegg! Marit som er en av de to bloggerene bak RANTENHAGEN forteller om kaste seg ut i det og lage sin egen blogg for å dele hagegleden.

_________________ooo000OOO000ooo_________________

Å kaste seg ut på dypt vann

Ja det er jo en klar fordel å kunne svømme, men selv da kan dypt vann være en skummel ting. Synes jeg. Og kanskje du?


Men det er akkurat det jeg har gjort nå. Hui! Armer og ben går. Som vanlig. Og hva har jeg kastet meg ut denne gangen spør du gjerne da? Jeg, Fru Ranten fra Rantenhagen, har helt frivillig (!) meldt meg som gjesteblogger her på hageblogger.no. Faktisk uten å tenke meg noe særlig der om. I yr sommerglede under varm sol og i et hav av blomster tillot jeg meg å være akkurat passe spontan. Nok.


Hemerocallis sp



Forholdsvis fersk, som jeg føler meg innen blogging, skal jeg prøve å formidle en 100% subjektiv og der av veldig ektefølt glede ved nettopp dette. Å blogge om hage. Jeg har reist rundt på nett og funnet spennende møteplasser for oss plantenerder. Jeg har byttet frø og planter. Utvekslet spørsmål og svar. Lyttet og lært. Ivrig. Men så…





Swertia kingii

Jeg begynte å tenke. Kunne vært veldig kjekt å ha en hjemmeside? Tenkte jeg for flere år siden. Jeg tenkte meg faktisk godt om flere ganger. Før jeg ikke gjorde noe. Så kom bloggingen. Veltende inn over oss som en tidevannsbølge. "Alle" blogget. Ja! Tenkte jeg. En blogg skal jeg lage meg. Jeg tenkte meg igjen godt om før jeg ikke gjorde noe. Tenkte jeg for flere år siden.

Euonymus sachalinensis

Der gikk jeg. Neida, jeg skal ikke si at jeg direkte vansmektet, men startknappen så ut til å være en lille smule defekt eller så var det rett og slett beslutningsvegring som la seg som et vatteppe rundt akkurat denne tanken. Å lage seg en blogg. En hageblogg. Min egen.

Episyrphus balteatus, blomsterflue

Men så var den plutselig der. Den gode anledningen. Som fjernet en hver handlingslammelse og vips, sånn nærmest over natten, ja så var jeg den lykkelige eier av min egen hageblogg. Hva?! Tenker du kanskje nå? Hva traff henne? Bang. Midt i hageplaneten? Og som utløste denne plutselige resolutte handlingen?

Impatiens Milo, springfrø

Jeg ville delta på en konkurranse. Og en av forutsetningene var egen blogg. Det var altså konkurranseinstinktet som ble trigget tilstrekkelig nok til at jeg nådde dette handlingens punkt i tilværelsen. Takk Anne på moseplassen.no! Som satt der i hageblogghulens åpning og lokket med heder, ære og sist men ikke minst spennende hagepremier dersom jeg kom ut av bloggskapet og meldte meg inn i det digitale hagefellesskapet. Takk! takk! Takk!

Impatiens Milo, springfrø

Og her er jeg altså nå. En hageblogger. Blant mange. Og det er jo det som er  tingen! Vi er mange og vi finner hverandre, vi besøker hverandre og vi dele våre innerste hagedrømmer med hverandre. På bloggen er det lov å være personlig. Vi byr på oss selv og vårt. Dagsaktuelle rapporter om alt og ingenting.

Valmue, 1 årig

Når man så å si sitter der på hver sin tue rundt i det ganske hageland, ja så er bloggingen en mulighet for å by på det beste i hagen til en hver tid. Jeg deler gjerne på hagegleder så vel som sorger. Bilder som før kun var hardiskfyll kan deles med andre hagenerder. I inn og utland. Vi knytter digitale hagevennskapsbånd og gledes stadig over nye og spennende hageblogger som dukker opp på vår vei.

Clematis recta purpurea

Hvordan er det med deg? Om du ikke allerede har en hageblogg håper jeg du nå har blitt inspirert til å  nå ditt eget handlingspunk?! Ellers må du kanskje vente på neste konkurranse utlysning på moseplassen?! Eller vi sees igjen i Rantenhagen?

Lykke til!

Rose i sol :)

hehe, dette innlegget er her ene og alene fordi jeg surra med am og pm på gjesteblogginnlegget så det ble postet tilbake i tid, i stedet for å bli lagt inn som automatisk postet senere... Kom innom i kveld igjen, da er det gjesteblogginnlegg fra Rantenhagen! Og i mens så kan du jo svinge innom roseutfordringen jeg holder på Moseplassen, masse lekkert å bli inspirert av, og kanskje du vil delta selv?

tirsdag 3. juli 2012

Hagebloggerene deler: Sneglesikre planter!

Har du snegler i hagen? Lei av at de gnafler i seg favorittplantene? Det finnes planter som sneglene ikke er like interessert i! VIGDIS som skriver bloggen MIN VILLAHAGE har gjennom flere år prøvd seg frem og deler i dag supernyttige tips om hvilken planter som får stå i fred i hennes hage:

_________________ooo000OOO000ooo_________________

I Min Villahage har jeg et snegleproblem som jeg prøver å få kontroll over. Det er ikke mye moro å plante ut dyrebare frøplanter for så å oppdage at de i løpet av natta er blitt spist opp! Jeg har hatt Zinnia-katastrofer, Tagetes-tragedier og Iris-utslettelser.

Men jeg trøster meg med at det er mange planter de ikke liker! Hvorfor ikke satse knallhardt på dem?
Julistorkenebb Geranium magnificum, sneglene skyr alle i Geraniumfamilien!

Min sneglefilosofi har de siste årene gått ut på å ha mest mulig sneglesikre planter. Og det er mange av dem!

Sneglene liker ikke stengler og blader som stikker (Roser og Kuletistel) Seige og pelskledde blader er også uappetittlig (Lammeøre, Lavendel og Stormarikåpe). Bregner og prydgress er for det meste sneglesikre. Det samme gjelder Klematis, Alunrot, Astilber, Orientvalmue....... listen er laaang. Trykk HER for å få en mer fullstendig liste over sneglesikre planter .

Her er noen fine stauder som sneglene skyr:
Aquilegia Miss M. I. Huish

Fjellflokk Polemonium caeruleum

Ryllik Achillea hybrid Anthea

Rosa Ormeslirekne Polygonum bistorta
En god del sommerblomster er sneglesikre. Pyntekorg, Fuchsia, Ringblomst, Løvemunn, Blomkarse og Erteblomster (heldigvis) er helt uproblematiske. Noen sommerblomster slik som Valmue og Prydtobakk bør ales opp i potter på terrassen og ikke settes ut før de har blitt store. Det er nemlig de første delikate bladene som smaker best for sneglene. Sneglene liker også godt slappe og halvvisne blader. Jo sunnere plantene er, jo enklere er det å unngå snegleangrep.

Her er noen bilder av sneglesikre sommerblomster:
Pelargonier

Pyntekorg cosmos bipinnatus purple

Nellik dianthus chinensis heddewigii
Jeg går fremdeles og plukker snegler om kveldene. Og ja, noen blader er spist på her og der. Men sneglekatastrofer har det absolutt blitt færre av. Rundt de aller sarteste plantene setter jeg et sneglegjerde av finmasket stålnetting. Nettingen kan du kjøpe på Maxbo for en rimelig sum.
Lykke til i sneglekampen!
Hilsen Vigdis i Min Villahage

_________________ooo000OOO000ooo_________________

Og hvordan er det i din hage? Hvilken planter har du god erfaring med at får stå i fred for sneglehordene? Bruk kommentarfeltet og del med oss alle!

søndag 10. juni 2012

Har du lyst til å gjesteblogge her på Hageblogger.no?

Hei :)
Nå har vi hatt gjestebloggere her på hageblogger.no i noen måneder og det med stor suksess! Flotte tilbakemeldinger fra både de som har skrevet og de mange som er innom og leser. Det er morsomt å trekke noen av hagebloggerene frem i lyset, og det er med på å gjøre flere oppmerksomme på at hageblogger.no finnes :)

Har du lyst til å være med og dele? 
Du melder deg på ved å skrive en kommentar her i denne posten. Eneste krav er at du står på en av listene her på hageblogger.no

Hver gjesteblogger har ett innlegg, tema er opp til dere.
Jeg tar kontakt med ca fire om gangen, kronologisk, så det vil si at de første fire som melder seg på nå får skrive først, osv. Når jeg tar kontakt så får dere også bred informasjon om hvordan levering av stoff foregår osv.

Gleder meg til å se hvem som vil være med og leke :)

mandag 4. juni 2012

Hagebloggerene deler: Drivhusdrøm av gamle vinduer!

La deg sjarmere av 4 i KIELLANDSGATAS herlige drivhus. Vibeke og mannen har snekret seg et nydelig lite hus av gamle vinduer, som står støtt i vinden og er perfekt oppholdssted både for planter og personer:

4 i Kiellandsgata er en blogg om et søtt lite hus fra 20-tallet, hagen dens, interiør og kjærlighet.

_________________ooo000OOO000ooo_________________

Da vi kjøpte huset vårt for snart 11 år siden hadde vi ingen hageinteresse. Det stod et lite drivhus i hagen og det tok ikke lang tid før vi ga det bort til naboen. Etter hvert som hageinteressen vokste, kom også drømmen om et drivhus. Vi angrer ikke på at vi ga bort det drivhuset som stod her, for vi ville ha et hjemmesnekret.

Så da var det bare å sette i gang. Vinteren og deler av våren ble brukt til å tegne og planlegge drivhuset. Og med et søtt hus fra 1920, var det ingen tvil om at drivhuset skulle lages av gamle vinduer.
 
Etter å ha gravd ut, lagt duk og grus, var det klart for byggeprosjektet. Det er selvfølgelig veldig kjekt å ha en handy gubbe når man har byggeambisjoner. Det er vanskelig å gi tips med nøyaktige mål, da vi tilpasset byggingen til vinduene vi hadde fått tak i. 
De fleste vinduene er kjøpt hos en lokal bruktbutikk til en relativt billig penge, mens et par har vi fått av gode venner.
 Etter at vinduene var satt inn, var det klart for å kle drivhuset med panel og lage tak. Glassene på taket er bestilt hos en glassmester som lagde dem på mål av rester han hadde. De kostet heller ikke mange kronene. Vi rakk kun å grunne drivhuset før høsten og vinteren tok oss på senga, så vi har en malejobb å gjøre i år.

Den lille døra har vi funnet på loftet, og den skal skrapes og males blåbærblå i løpet av våren.
Utenfor drivhuset har vi laget et bed hvor det er plantet egensådde asparges. Gressløken fikk gleden av å flytte hit, og vi har også planer om å plante noen sommerblomster  slik at vi får litt farge i bedet.
Inne i drivhuset har vi lagt steingulv, til høyre på dette bilde har vi laget en kasse for planter, og over har vi to hyller hvor alle småplantene står. I hjørnet har vi plantet en passiflora, som vi håper skal blomstre masse i løpet av sommeren. Vi har festet hønsenetting på et par av vinduene slik at den skal  ha noe å klatre i.
Det ene vinduet kan åpnes, og vi har skaffet oss en automatisk åpner til dette, slik at når det blir varmt nok åpnes vinduet av seg selv. En genial oppfinnelse.

Drivhuset er lite, men vi er veldig fornøyd med det så langt. Det gjenstår fortsatt en del småarbeid før vi kan si oss helt ferdige. Vi fikk i vinter erfare at drivhuset tåler en real storm, for det stod støtt gjennom vinterens stormkast.

 Er det noen som har lyst på hjemmesnekret drivhus, vil vi anbefale å sette i gang med byggingen, for det har vært en artig prosess.

Hagehilsen fra Vibeke, 4 i Kiellandsgata.

mandag 28. mai 2012

Hagebloggerene deler: En gjerrig hageeier

Lyst til å fylle hagen din uten å tømme lommeboka? Mari Anne med bloggen HELT PÅ JORDET forteller om egne erfaringer som gjerrigkark, fra fersk hageeier til i dag.


Mari Anne er gartner og deler på bloggen raust fra livet i hagen og drivhuset, med senkede skuldre og godt humør.

_________________ooo000OOO000ooo_________________


Jeg startet min hageeierkarriere med nybygd hus og tom bankkonto. Det er ikke noe unikt over det, de fleste har tom konto når huset endelig er klart for innflytning. I tillegg til å være blakk, er jeg fra naturens side skrudd sammen som en gjerrig person. Jeg vet at det ikke er en god egenskap, men i hagesammenheng har det gitt meg mange gleder jeg ellers ville gått glipp av.

Den første våren oppdaget jeg prisforskjellen mellom planter og frø. Jeg fant det aldeles ubegripelig at noen kunne finne på å kjøpe ferdige planter når de kunne såes for en brøkdel av prisen. Mine første tomatplanter ble sådd fra frø jeg pirket ut av salaten. I min dagbok fra 1991 skrev jeg at tomaten hadde kostet meg kr 1,30, men husk, jeg spiste den jo, så dette var gratisfrø, ren bonus.

Ikke nok med at frøene var gratis, de spirte også. Jeg er fortsatt overbevist om at det kom opp flere planter enn det var frø til. Det var et under at noen av dem overlevde den røffe behandlingen de fikk. Men de gjorde det, og det ble mange planter. Nok til at jeg kunne gi bort halvparten til en nabo som var like blakk som meg selv.

Jeg var lykkelig og noterte i dagboka at 1. mars nok var i tidligste laget for å så tomat. Jeg hadde hverken tilleggslys eller vekstrom. Nå som jeg har både tilleggslys og vekstrom vet jeg at tomater med fordel kan såes før 1. mars. Jeg vet forresten mye annet også som jeg ikke visste i 1991. For eksempel vet jeg nå at det er ikke nødvendig å så alle frøene i en pakke. Å vite det er ikke det samme som å leve etter det. Lobeliapottene mine har en tendens til å se ut som en tett og fin plen. Eller som her, løvemunn.


Utpå høsten en gang oppdaget jeg at ringblomstene var transformert til noe som lignet merkverdig mye på frøene jeg hadde sådd om våren. Også så mange! Sankeren i meg var født. Jeg har fortsatt etterkommere av tagetesplanta min sønn hadde med hjem fra barnehagen. Det er mer enn tjue år siden og hvert år deler jeg ut til nye hagevenner. Jeg har hørt at det kun er narkodealere som har bruk for små zip-lock poser. Politimannen som sa det på et foreldremøte hadde ikke møtt oss hagegale på kafé. Jeg er nok gjerrig, men jeg liker å dele med meg.

Når vi først er inne på det å dele. Veldig mange planter lar seg dele. Ikke trær da, men stauder. Mange av dem blir bare finere av å deles fra tid til annen. Skal love deg at jeg satte opp øynene første gang jeg så noen kjøre spaden tvers gjennom ei iristue. Noen ganger må det øks til. Som da jeg delte en skogskjegg. Allerede året etter var de nye plantene like store som den ene gamle. I prinsippet kan planter deles hele året, men tidlig vår eller sen høst er best. Vårblomstrende planter deles om høsten, og høstblomstrende planter om…jepp du gjettet riktig.

Noen ganger er det trær eller busker man bare ikke kan leve lykkelig uten å eie. Da er det stiklinger som er tingen. Det er litt mer avansert enn å dele, men ikke mye. Noen setter dessverre ikke røtter i det hele tatt, sånn som hjertetre. Ikke at det har hindret meg i å prøve, mange ganger. Jeg skal si i fra den dagen det lykkes. Noen busker setter røtter lett. Solbær og rips for eksempel. I år har jeg bestemt meg for å lage en liten hekk rundt det nye bedet mitt. Det skal være en sånn smal og lav hekk som jeg ofte ser i engelske hageblader. De bruker buksbom, men jeg skal ha alperips. Det ville koste meg en formue om jeg skal kjøpe alle de plantene. Jeg kjøpte bare en og tok stiklinger. Nå skal det innrømmes at det ikke var økonomien som styrte valget denne gangen. Jeg vil ha små planter som kan formes til en lav og smal hekk. Hagesenterets hekkplanter var i største laget. Jeg kjøpte altså en og klipte den i småbiter.

En kvist uten røtter trenger også vann. Du må sørge for høy luftfuktighet, og det er enklere enn du tror. Plantejord blandes med litt skarp sand eller grus, kvistene stikkes ned med ca. en tredjedel nedi jorden og potta settes i en plastpose som knytes igjen. Du vil oppleve at for mye vann fører til at den råtner. Fortvil ikke, prøv igjen. Du lærer deg fort hva som er passe luftfuktighet. Siden jeg tar mange stiklinger i løpet av et år, har jeg laget meg et lite telt til formålet.


Fikk du lyst til å formere planter selv? Da er det bare en ting du trenger, og det er tålmodighet. Men jeg kan love deg at du får et helt annet forhold til de plantene du selv har gitt liv, enn til de du kjøper ferdig. Jeg formerer ikke lenger planter fordi jeg er gjerrig. Nå er det fordi det er spennende og fordi jeg blir så glad hver gang jeg lykkes. Tenk det, min egen plante.

Hagehilsen fra Mari Anne, Helt på jordet :)

mandag 23. april 2012

Hagebloggerene deler: Seks gode grunner for hvorfor ha høns i hagen + tips til hvordan

Er du litt nysgjerrig på å holde høner i hagen? Elisa som har bloggen BLÅBÆRHAGEN har høner og kjører nå en serie innlegg på egen blogg hvor hun tar opp ulike aspekt ved å ha høner i hagen. Her på Hageblogger.no forteller hun hvorfor de har høner, og så finner du lenke videre til tips til hvordan ha høner nederst i posten.

_____________________oooOOOooo____________________

I Blåbærhagen går me no inn i vårt fjerde år med høns, og kan med handa på hjertet seie at hønsehaldet har levd opp til alle forventningane våre og vel så det. Me er faktisk så nøgde at me har planlagt utviding av hønsehuset i år, og nye tilskot til flokken.

Når me skriv om hønsehald i bloggen, eller snakkar om det blant venner og kjente, støyter me stadig på folk som også ønskjer seg hagehøns. Men mange veit ikkje heilt kva det inneber, og vegrar seg kanskje for alt arbeidet dei ser for seg som følgjer med. Er du ein av dei som drømmer om ein liten fjørfeflokk? Her er seks gode grunnar til å hoppe i det:

1. Egg - ferske, gode, fine egg kvar dag.
God nok grunn i seg sjølv.
2. Ein stad å gjøre av matavfallet. 
Med to små barn i hus er det ikkje til å kome i frå at det blir ein del matrestar til overs i løpet av ein dag. Det kjennest veldig mykje betre å gi dette til hønene enn å kaste det i komposten (eller enno verre – i søpla). Hønene våre tar unna det meste; kjøt, fisk, grønsaker, epleskrottar, brødrestar, kaker, ris og pasta. Får dei spaghetti blir dei spinnville, dei trur det er meitemark (som dei elskar). Dei likar ikkje grønsaksskrell, løk og banan av ein eller annan grunn.

3. Gjødsel
Møkka frå hønsehuset blir omdanna til førsteklasses gjødsel. Me blandar det med hagekompost, lar det ligge eit år til etterkompostering og brukar det som jordforbetring. Svart gull.
4. Skadedyrkontroll
Om hønene får gå fritt i hagen vil dei rote ivrig rundt etter insekt, og det meste går ned på høgkant. Skadedyr eg har sett våre høns ete er småsniglar, kjølmark og kålsommerfugllarvar. Pass berre på at hønene er under oppsyn når dei gjør denne jobben, elles kan det gå ut over plantene!

5. Kos
Det er jo veldig triveleg med høns, og me er glade for at ungane våre kan få leve med desse dyra tett på. Enkelte av våre høner er så tamme at me kan klappe dei, og dei et ut av handa på oss.

6. Pryd - for visst er dei vel fine?

Ulemper: Men kva så med ulempene?
Det er klart at ein tar på seg eit ansvar når ein skaffar dyr, det gjeld også for høns. Du må ha eit forsvarleg hus til dei, du må fore dei og sjå til dei kvar dag, du må ordne pass om du skal reise vekk.

Eg har prøvd å tenke gjennom kor mykje tid me brukar i løpet av ein vanleg dag, og det er jammen ikkje mykje. Om morgonen opnar me luka deira så dei kan gå ut i hønsegarden, og då får dei som regel eit måltid matrester frå dagen før. Om ettermiddagen hentar me egg, og ser til at for- og vassautomat er fylt opp til dagen etter. Det er i grunnen ikkje meir enn det som er nødvendig.

Dei stiller ikkje sosiale krav, dei treng ikkje selskap utover kvarandre. Men om du vil ha dei tamme bør du sjølvsagt tilbringe meir tid med dei, sleppe dei ut i hagen, handfore dei og prate med dei. Men dette er jo vel så mykje kos som jobb. Har du gode for- og vassautomatar kan du fint vere borte ei natt. Skal du vere vekke lengre bør dei ha tilsyn. Ofte kan det vere greitt å alliere seg med ein nabo som kan gi dei mat og passe litt på i byte mot ferske egg. Me er velsigna med ein bror som syns det er fint med pause frå bylivet, han flyttar inn til oss når me reiser vekk og passar på hus og dyr.
Vil du vite meir? Me held for tida på med ein serie om hagehøns der me skriv om våre erfaringar dei siste fire åra.
Hagehilsen fra Elisa i Blåbærhagen

fredag 20. april 2012

Stillingsutlysning: Opplysningskontoret for blomster og planter søker informasjonskonsulent

Lyst til å spre glede og kunnskap om blomster på heltid?

Opplysningskontoret for blomster og planter søker ny informasjonskonsulent, en kreativ og selvstendig person som ønsker å bidra til å spre kunnskap om alle de fantastiske plantene som produseres i Norge.

Vi søker en utadvendt person med relevant faglig bakgrunn med:
* Interesse for og kunnskap om blomster og planter
* God muntlig og skriftlig formidlingsevne
* Erfaring innen informasjons/kommunikasjonsarbeid og kontakt med presse/media


Se hele utlysningen her

mandag 16. april 2012

Hagebloggerene deler: Kjøkenhagen: Eit kvilerom i kvardagen

Nesten alle hager har vel noe spiselig i seg. Et epletre, en bærbusk, noen krydderurter i ei krukke, og kanskje også litt salat. Men noen drar det mye lengre.
Grønnsakshage er en stor hagetrend. Flere og flere får øynene opp for hvor kjekt det er å dyrke sin egen mat, og jeg ser at grønnsakshagen er med på å få hage og balkongeiere som ellers ikke bryr seg om hage til å bli interessert.
Slik som dagens gjesteblogger; Anders.

Anders er utdannet kokk og fersk hageeier, og han blogger om grønnsakshagen sin på FRÅ HAGE TIL MAGE
.

_________________ooo000OOO000ooo_________________

For ganske nøyaktig åtte månader sidan kjøpte eg hus med hage, etter å ha budd dei siste åra i ein leilighet utan så mykje som ein grøn flekk. Huset er frå 50-talet, og har stort oppussingspotensiale, men det var likevel noko anna som fekk meg i sving då me flytta inn: Hagen.

Det me kunne sjå at ein gong i tida hadde vore ein fin og velstelt hage, hadde dei siste åra vakse seg tett og rotete. Eg gjekk drastisk til verks, og bestemte meg for å fjerna det aller meste av planter og tre. Berre frukttrea fekk stå.

Kva kan vel måla seg med gleda av å rusla ut i hagen, kun for å henta seg eit saftig sjølvdyrka eple?

Som de forstår, har eg ikkje mykje røynsle med hagearbeid. Men eg er utdanna kokk, og er over snittet interessert i mat. Allereie før innflytting i nyehuset var planen for hagen klar: Så langt det lar seg gjera skal me berre ha matplanter i hagen.  

Tanken var at om eg kunne sjå på hagen som ein plass å henta deilige råvarer, ville det vera lettare å finna motivasjon til å ordna og stella i hagen.

Og det funkar. Så lenge det ikkje regnar kattar og hundar, startar eg nesten kvar dag med ein rusletur/inspeksjonsrunde i hagen, for å sjå at alt står bra til med urtene, bærbuskane, kaldkomposten, frukttrea og dei nysådde grønsakene og laukane.

Å etablera ein god kjøkenhage - og ikkje minst å halda han ved like seinare - er tidkrevande arbeid. Og ikkje nok med det; uansett kor effektivt ein jobbar, er det til sjuande og sist naturen som avgjer kva tid råvarane blir haustingsklare. Somme planter drøyer og drøyer til ein trur dei har gjeve heilt opp, medan andre, som til dømes rabarbraen, dukkar opp og veks seg stor før du veit ordet av det.

Å hausta ville planter som ramslauk for kultivering i hagen er ein fantastisk familieaktivitet, som absolutt kan anbefalast. Ikkje mykje stress det, nei

Klarare kontrast til den travle kvardagen skal ein leita lenge etter.

For min eigen del er dette ekstra tydeleg, sidan eg jobbar som journalist, og må forhalda meg til såkalla deadline kvar dag. Har eg sagt at den og den saka skal vera klar til klokka 14, SKAL ho også vera det.

Sånn er det ikkje i hagen. Og det er akkurat det som gjer det så deilig. Her fins ikkje tidspress eller hastemøte. Hagen har si eiga tid, om ein har det aldri så travelt så snart hagestøvlane blir parkert.

Spirande kvitlauksfedd er eit vakkert syn. Og så tar det berre eit års tid frå utplanting til ein kan fylla grønsakskjellaren med deilig kvitlauk

Sjå berre på aspargesen - ei av dei flottaste råvarane me sjølv kan dyrka fram i hagen. Den tar det inntil fire år frå ein sår til ein kan starta haustinga av. Til gjengjeld kan ein då hausta deilig asparges i 20-30 år.

Men det er ikkje berre lett heller. For me venner oss jo til den livsstilen me lever. Og med jobb, kone og to born er det eit travelt liv, sjølv om eg enno berre er 25 år. Og med travle liv blir me vant til å ta raske avgjerdsler.

Det funkar ikkje i hagen, og i alle fall ikkje no når eg skal bestemma kor den opphøgde aspargesåkeren skal vera. Me må jo faktisk finna ein plass i den relativt vesle hagen vår som skal få stå i fred dei neste 20-30 åra.

Det er vanskeleg, det.

Hagehilsen fra Anders med Fråhagetilmage

Er du hageblogger og har lyst til å besøke Schrader gartneri og se årets nyheter?

Har du lyst til å besøkte et produksjonsgartneri og se hvordan og hva de produserer? Schrader gartneri har denne uken åpene dager for sine kunder, og de inviterer interesserte hagebloggere med :)

Dette arrangementet er kun for å vise frem utvalg og kvalitet, det blir ikke mulig å handle planter.

Schrader gartneri ligger på Nesodden. Stort og stolt gartneri som har 23.500 kvadratmeter drivhus og planter som holder meget høy kvalitet. Det er Schrader som bisto med planter for Hagebloggerenes stand på Hagemessen. Blant annet rariteter som Ipomoea Batatas (ornamental søtpotet) og kengurufot, og mer ordinære varer som krysantemum i alle farger og Calandiva, spesiell avart av Ildtopp.

Åpent:
Tirsdag fra 15.00 til 17.00.
Onsdag og torsdag fra 09.00 til 16.30
Fredag fra 09.00 til 13.00
Bilde fra utstillingen i fjor.

søndag 15. april 2012

Slik så Hagebloggerenes stand ut, Bilderas og forklaring!

I går skrev jeg om hagebloggerstanden og viste bilder av noen av bloggerene. I dag viser jeg frem miljøet på stand: plantene og tingene som danner bakgrunnen.

Det er jeg (Anne) som planla hvordan stand skulle se ut, og jeg ønsket å skape et hyggelig og inviterende miljø som fikk de passerende til å stoppe opp. Det skal litt til å fange folk på en slik messe, plakater er gjerne ikke nok. Og så synes jeg at det var morro at vi kunne by på litt ekstra, akkurat som vi bloggere byr på inspirasjon gjennom våre blogger :)


Den største "tingen" på stand er en mobil plantevegg fra Biowall/ Anlegg og utemiljø. Fikk du med deg at jeg skrev om levende vegger på Moseplassen for en par uker siden? Dette er det samme systemet men satt inn i en kompakt enhet som har innebygget batteri og vanntank slik at den kan stå fritt i rommet med minimalt tilsyn. 180cm høy og 140 lang og 60 dyp, vanner seg selv.
Klematis i gammel verktøykasse, kun for stand, ikke noe blivende sted (for lite jord)
Det er viktig med planter på hagemessen, og det fantastiske produsksjonsgartneriet Schrader (ligger på Nesodden) lot oss få raide drivhusene sine. Alle planter på stand med unntak av den levende veggen og en par salatpotter er fra Schrader. Schrader produserer og selger til hagesenter og blomsterbutikker, og om du synes noen av plantene på stand frister så går du rett og slett i ditt lokale hagesenter og spør om de har det og eventuelt ber de ta plantene inn! Vi får ikke bedre utvalg i butikkene uten å gjøre en innsats sjøl ;)

Jeg kommer til å skrive mer om plantene utover våren, men her er litt om noen:

- Ipomoea batatas, (Lime, bronse og sort, korrekte navnsortnavn kommer om litt). Flere steder i bildene her, bla limegrønn i fremste krukke over, og mørk under her. En mellomlav plante som dyrkes pga bladverket, ikke å forveksle med klatreplanten Ipomoea purpurea (mf). Planten er ikke vanlig i salg men Plantasjen har bestilt og trolig kommer de også til Hageland mf. Plantene som er i produksjon nå kommer i salg i mai, og om det er etterspørsel så kan de lage flere for senere i sesongen også. Så. Om du er en av de mange som har siklet på Ipomoea batatas uten å få tak i den så oppmuntre ditt lokale gartneri!

Ipomoea Batatas, den mørkeste

- Calandiva: Dette er en kultivar av ildtopp med fylte blomster. Primært brukt som stueplante, men jeg har fått tilbakemeldinger fra flere om at denne planten er helt super for utplantning, spesielt på kirkegårder og andre steder hvor planter forventes å blomstre mye med minimalt med stell.
Fra venstre: Småblomstret superpetunia, Calandiva, Kengurufot
- Kengurufot. Denne er jeg spent på å følge fremover! Schrader er veldig glad i Kengurufoten. Den vil utover sesongen fylles ut med blader og ivrig blomstring, og holder seg flott helt til frosten tar den. Eksotisk utseende!

Det er også: Klematis, pletter i luften (flott i krukker!), peoner, spanske margeritter, tusenfryd, og en par til jeg har glemt navnet på..
Lyslenker og småblomstret superpetunia, (som du ikke trenger å tenke på å plukke ren, den slipper blomstene selv).

Lys skaper stemning, og armaturen på stand er utendørsbelysning fra Designbelysning. Vi har dannet en falsk himling med lyslenker med led-lys og rislykter (over) og Terraluna (bildet under) som er i plast og har jordspyd slik at den stikkes rett ned i bed. Lyset i Terraluna kan du forresten endre farge på om du vil, det følger med fargesett.
Jeg hadde veldig lyst til å ta med den fantastiske stålampen Cube men den ble dessverre for stor.



Nordens største nettbutikk for frø, Impecta, er med på laget. De bidrar til konkurranse på stand og brosjyrene deres har en kupong som gir gratis frakt. Impecta har flott utvalg av både grønnsaksfrø og blomsterfrø og det er enkelt og trygt å handle hos de.
Bla: Kengurufot, pletter i luften (fin i krukker!), og den småblomstrede superpetuiaen. Plantet i en malt kommode!
Gjenbruk er en smart måte å få noe unikt for hagen, og med litt maling kan man raskt trylle om på gamle litt slitne ting. Vi har malt to ulike ting for stand. Har du en gammel kommode så kan den jo feks få en par sesonger i hagen, og de gamle krukkene dine kan få nytt liv med litt maling. Jeg skal skrive en bloggpost om dette på Moseplassen, men krukkene er altså malt med Murtex V Akryl fra Nordsjø, De ble gørrlekre rett og slett, og dette er en super måte å male krukker du synes er stygge, eller å få masse ulike krukker til å passe godt sammen ved å male i samlende farger.
Ipomoea batatas 'lime', krukken er malt med Murtex V i fargen "Rich lilac".


De fine merkepinnene er fra I Gros Hage. Sorte pinner og det følger med en hvit krittpenn. Dekorative og praktiske, og mye koseligere enn plastskilt.

Bloggere må jo ha datamaskiner, og vi har fått låne laptopper til stand fra PC-utleie. I tillegg til å leie ut til messer og konferanser så leier de også ut til privatpersoner, feks om en trenger en pc en kort periode fordi egen maskin er på reparasjon eller lignende.

Jeg er veldig opptatt av sittekomfort, og stolene på stand er noen av mine absolutte favoritter, både for ute og innesitting. Det er lave barkrakker (kitchen) fra Montana. Stolene er en del av Tivoliserien som opprinnelig ble utviklet av den danske designeren Panton. Tråden som er surret som utgjør setet er i en form for plast og den er fleksibel slik at en sitter mykt.


De gamle kule dørene og flotte kassene mm er delvis fra mine foreldres gård og delvis lånt av Maria i Strandhuset. Bordet laget av to paller som er skåret ned litt og så har far snekret et kryss for å holde det sammen. Robust og lekkert.



PS: Det er standen som er sponset. Med unntak av at jeg beholder noen av plantene fra Schrader gartneri og malingen krukkene er malt med så er det ingen frynsegoder på meg.
- Ja om man da ser bort i fra all morroa jeg fikk ut av å designe og realisere stand da ;)

Klem til alle som har bidrat til stand på en eller annen måte! Jeg skal skrive mer om dette i neste uke så fortsett å gi meg lenker til bloggposter, eller send meg bilder av bloggere på stand. 
- og i morgen blir det faktisk hagemessefritt innlegg, da er det atter tid for "Hagebloggerene deler"

Hageblogger3

  • Phlox ga noen utfordringer - Endelig ser det ut til at Phloxen som jeg har i hagen finner seg til rette. Det er mange år siden jeg første gang kjøpte Phlox og plantet i ut i bedene, me...
    for 17 timer siden
  • Fortryllende snøballbusk - I vår tok vi en sjanse og kuttet bort en hel del gamle greiner på den gamle snøballbusken som står i hyttehagen vår. Årsaken var at den i fjor var full av ...
    for én måned siden
  • Opptur i drivhuset - Etter ein skikkeleg nedtur i kjøkenhagen for nokre dagar sidan, er det oppmuntrande å traska rundt i drivhuset om dagen. Der er det nemleg nesten sniglefri...
    for én måned siden
  • Se hva jeg fant! - Snakk om hyggelig overraskelse! Jeg var på trilletur i dag, på den vanlige runden gjennom skogen. Ved turveien stod et bord med bunter av rabarbra og et hy...
    for 2 måneder siden
  • Formere bærbusker. - Tiden er inne for å lage flere bærbusker. Den metoden som de fleste er kjent med er `grein avlegging`, altså en grein bøyes ned til jorden med en stein m...
    for 4 måneder siden

Svenske og danske hageblogger